Hjelpetiltak etter barnevernloven

Hjelpetiltak etter barnevernloven

Hjelpetiltak etter barnevernloven følger av lovens § 4-4. Som utgangspunkt er hjelpetiltak etter barnevernloven frivillige tiltak for familier som trenger veildning og rådgivning. Det forhold at hjelpetiltak som hovedregel er frivillige betyr at foreldrene må samtykke til det aktuelle hjelpetiltak. Imidlertid er det et unntak for samtykke og frivillighet i barnevernloven § 4-4 fjerde ledd. Hjelpetiltak kan være så mangt, alt fra økonomisk bistand for familien til besøkshjem.

Hvorfor hjelpetiltak

Hjelpetiltak gjelder bistand til familier som har et særlig behov for hjelp og bistand. Hjelpetiltak kan man gjerne si springer ut av det viktige prinsippet i barnevernretten om det minste inngreps prinsipp. Det minste inngreps prinsipp går ut på at man skal starte med det minst inngripende tiltaket før mer alvorlige tiltak benyttes. Muligheten til hjelpetiltak begrunnes også ut fra det biologiske prinsipp. Det biologiske prinsipp står fremdeles realativt sterkt i norsk rett. Prinsippet går ut på at man anser det som et viktig utgangspunkt at barn vokser opp hos sine biologiske foreldre. Følgelig skal man forsøke å heller hjelpe familier med særlige behov slik at barnet kan fortsette å bo hos sine biologiske foreldre. Det å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er særdeles inngripende for både barnet og foreldre. Derfor forsøker man i mange saker, der det er mulig, å bistå familien fremfor at barnet plasseres utenfor hjemmet. Det skal først forsøkes med hjelpetiltak. Dersom det ikke er mulig å avhjelpe familien, eller barnets omsorgssituasjon er tilstrekkelig alvorlig slik at hjelpetiltak anses lite hensiktsmessig, kan det fattes vedtak om akuttplassering av barnet og vedtak om omsorgsovertakelse.

Vilkår for hjelpetiltak

Det følger av barnevernloven § 4-4 flere vilkår som må være oppfylt før det kan anvendes hjelpetiltak. For å sette i verk hjelpetiltak må det foreligge forhold i hjemmet eller at barnet av andre grunner har et særlig behov for hjelpetiltak. Hva som er et særlig behov beror på en konkret vurdering av det enkelte barn, og det er et vilkår som gir stort rom for skjønn. Ordlyden særlig behov tilsier at det skal noe til. Man sier gjerne at barnet har et større behov enn de behov barn vanligvis har. Eksempler kan være sykdom hos barnet, men det kan også gjelde foreldrenes evne for omsorg for barnet. Videre vil også konkrete forhold i hjemmet være av betydning. Dette kan for eksempel være familiens økonomi, foreldrenes psykiske lidelser, mindre bra samspill mellom foreldrene og barnet eller vanskeligheter og utfordringer i tilknytning oppdragelse og grensesetting. Følgelig strekker barnevernlovens vilkår seg relativt langt i hva som gjelder særlige behov.

De ulike hjelpetiltak

Det følger av barnevernloven § 4-4 annet ledd hvilke hjelpetiltak som finnes etter barnevernloven. Det følger imidlertid av barnevernlovens forarbeider at ikke listen over hjelpetiltak er uttømmende. Det er barneverntjenesten som står for de eventuelle hjelpetiltak for familien. Eksempler på hjelpetiltak er avlastning i hjemmet, støttekontakt for barnet, ulike dagtilbud for barnet, besøkshjem, samvær gjennomføres med tilsynsperson og økonomisk støtte for familien. Dette er noen av de hjelpetiltak som følger av barnevernloven.

Ta gjerne kontakt

Våre advokater arbeider med barnevern og bistår også foreldre med rådgivning og bistand i forbindelse med hjelpetiltak. Vi har bred erfaring med ulike saker hva gjelder barn og barnevern. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har behov for bistand. Vi har streng taushetsplikt.